Som fotograf blir man ofte booket på det portofolioen din viser at du er god på, og nå som jeg har jobbet med cleane og crispe bilder for bedrifter i mange år, så er det jo de jobbene jeg oftest blir booket inn til. Men utvikling skjer utenfor comfortsonen, og derfor er det viktig å utfordre seg selv både på teknisk utførelse og visuell visjon for å ta bedre bilder. Nå har det vært noen travle år som har gjort at det har blitt mindre rom for å gjøre de prosjektene som driver meg videre, men når en venn fra ungdomsskolen lurte på om det var mulig å få tatt noen fitness-bilder, så bestemte jeg meg for at nå skal jeg utfordre meg selv!
For en av de virkelig fine minnene fra det å studere foto var det at man hele tiden ble utfordret på å gjøre nye ting, det åpnet øynene for nye uttrykk som gjorde at de fleste studentene landet på en helt annen plass enn hva de opprinnelig hadde tenkt. Det må man prøve å være flink til å ta med seg videre inn i arbeidslivet, sørge for å skubbe seg selv til å tenke nytt.

Jeg har alltid elsket høykontrast og glossy bilder, det har vært en av mine passions. Som kommersiell fotograf så må man ha en viss mengde "korekthet" i bildene, ja man jobber for at kunden skal skille seg ut, men samtidig så er mennesker flokkdyr, det kan få negative konsekvenser å se for annerledes ut enn de andre. Derfor er det så viktig å ta seg tid til de prosjektene hvor du kan jobbe med litt større fallhøyde. For selv om det med rutine blir sånn at sjansen for et mageplask blir mye mindre, så har det noe å si for hvor langt man tør pushe uttrykket i bildene dersom dette er en reklamekampanje til 200.000 kr, og kanskje er tidsfristen i tillegg så kort at du ikke har tid til å gjøre det opp igjen.

For meg ble dette både back to basic og ut av comfortsonen samtidig. Jeg tok det tilbake til de høykontrastbildene jeg jobbet med tidligere, også kombinerte jeg det med den utviklingen jeg har hatt i årene som har gått, og så utfordret jeg meg selv med å ta fitnessbilder på et treningssenter. Jeg jobbet med store men harde lyskilder, motlys, med spruteflasker og med poseringer for å fremheve kontrastene og anatomi. På redigeringen så lukket jeg de mørke tonene mer, dro opp kontrastene og skarpheten, jobbet hardere med dodging og burning og med litt varmere fargetoner enn jeg oftest jobber med.
Jeg vil si takk til Daniel som gav meg utfordringen, det gjorde at jeg kunne gjøre det som en liten jobb for en privat kunde, også lesset jeg på med timer for å skape dette uttrykket, også kan jeg skrive det på utviklingskontoen. Også må jeg benytte muligheten til å skryte av Daniel, og hans definisjon av pappakroppen! Jeg digger holdningen at alder bare er et tall, for selv om man ikke kan påvirke hvor fort tiden går, så er det veldig mye annet man bestemmer over selv.
Det var en god følelse å sitte igjen med dette resultatet, og hvem vet - kanskje blir det ikke så lenge til jeg viser disse bildene til en kommersiell kunde og spør - vi skulle ikke gjort noe sånt da?


Comments